Spelet | yggdrasil-teater.no

STORVIKA

STJØRDAL

YGGDRASIL - NORGES NYE HISTORISKE SPEL FOR BARN OG UNGDOM

Vi er veldig stolte av at Norsk kulturråd har kvalitetsstemplet teaterproduksjonen med tilleggstittelen "Historisk spel" ved å gi

tilskudd til forestillingen Yggdrasil.

Her følger en kort oppsummering av handlingen og beskrivelser av den historiske hendelsen/tematikken i Yggdrasil som har lokal tilknytning til Stjørdal/Skierde.

Stjørdal har en drage/ linnorm i kommunevåpenet sitt. Hvis vi

ser nærmere på ordførerkjedet så finner vi svaret på hvorfor et så spesielt kommunevåpen. På Stjørdals ordførerkjede er det nemlig avbildet en kvinne som dreper linnormen med en korsstav. Legenden om Sancta Margaretha er kjent rundt om i hele verden; hun var en høybåren kvinne som led martyrdøden omkring år 300, og har derfor også fremstått som helgenen og beskytter av kvinner i barsel. En kopi av hennes helgenstatue står i Værnes kirke i Stjørdal, og det er trolig at kirka ble viet til denne helgenen*. Et eksempel på en korsstav finner vi også igjen i det gamle fylkesvåpenet til Sør-Trøndelag. Stjørdal ligger i det tidligere Nord-Trøndelag, nå er disse sammenslått til ett Trøndelag/Trööndelagen.

En setning som er funnet nedskrevet om denne kjente legenden er verdt å merke seg. St. Margaretha ber om lykke for de (Stjørdalingene) som reiser en kirke til ære for hennes martyrium. Svært få kjenner denne fortellingen, som forklarer linnormens relasjon til kommunevåpenet. Dette igjen ut i fra setningen i legenden hvor Margaretha ber om at Gud må fremvise hennes egentlige fiende, underforstått: dragen (linnormen). Dette er altså forklaringen på hvorfor Stjørdal har et så spesielt kommunevåpen og segl,

og hvorfor det står en helgenstatue sentralt plassert i Værnes kirke.

Vår forestilling handler om Aretha som spilles av to tenåringsjenter. Aretha liker å leke rollespill om helter hun har sett på film, lest om eller hørt om i eventyrene. Hun foretrekker heller å leke i sin fantasiverden enn å delta så mye på sosiale medier og organisert idrett. Hun forstår at barndommen er i ferd med å være et overstått kapittel og hun tviholder på leken. Hun bor sammen med bror, mamma og stefar, de har nettopp fått barn sammen. Det syns hun er fint, men mamma er sliten og sover mye, stefar er opptatt av å passe huset, mamma og babyen. Så det er bedre å være ute å leke. Hun har mange venner, men er ofte litt sta, så de blir noen ganger lei av henne. Hun er ikke så god til å tilpasse seg andre.

Forestillingen heter “Yggdrasil” og det er ved dette treet, verdenstreet fra norrøn mytologi, forestillingen begynner. Mange skapninger bor i, under og rundt treet. Tre av disse er nornene som blir bortført i starten av stykket, Yggdrasil begynner å visne og forsvinne, Fimbulvinter kommer. Etter denne dramatiske hendelsen har utspilt seg, møter vi Aretha for første gang. Hun er ute sammen med noen venner fra skolen, de er på vei hjem etter en ekskursjon i fjæra i Storvika. Aretha bestemmer seg for å ta en snarvei gjennom skogen, de andre vil ikke det og deres veier skilles.

Det er nå Legenden om Aretha begynner.

SPOILER ALERT! Aretha utforsker skogen da hun møter på en ung mann ved navn Tor. Han sitter der med en hammer… hun begynner en samtale med han som hurtig utvikler seg til et slags vennskap. Aretha får kjennskap til at en svær stubbe hun befinner seg på er restene av Yggdrasil og sammen går de i gang med å redde treet. På sin vei møter de guder og ulike vesener. Det viser seg at hennes venn egentlig er luringguden Loke som har utgitt seg for å være Tor, og slik lurer han til seg et magisk sverd for å få all makt, sammen med guden Hel. Til slutt må Aretha samle sine venner og overtale de til å gå til kamp med henne i eventyrverden for å redde Yggdrasil, det magiske sverdet og verden. Hel sender en linnorm ut i kampen mellom det gode og det onde, Aretha dreper dragen med en korsstav. Hun vinner kampen fordi hun har lært seg å se i andre hva de er gode på, hva hun selv ikke mestrer og hvordan de best kan samarbeide for å vinne. En litt spesiell sprettert er det som redder henne.

Denne historien handler om tilhørlighet til et samfunn, om vennskap og stedet man kommer fra. At vi mennesker er svært forskjellige og at vi har ulike egenskaper som egner seg til ulike oppgaver. Men at vi sammen kan finne en retning hvor vi alle vinner. Det handler om å bli sviktet av en som en trodde var sin beste venn, og reise seg igjen etter fallet. Å ikke gi opp!

Dette er altså et moderne eventyr som forteller historien om hvordan en drage havnet i Stjørdals kommunevåpen, og både kommunevåpenet og bildet på ordførerkjedet blir gjenskapt i forestillingen. En moderne historie spunnet rundt viktige temaer om utenforskap, veien til voksenlivet og det å ha en felles historie, inkludering. Nye idèer rundt opprinnelsen til helleristninger er også en sentral del av historien. Når Arethas venner løser gåten for hva helleristningene viser trekkes historien videre. Dette referer til de kjente helleristningene på Hell og Leirfall i Hegra.

Forestillingen har barn og ungdom som hovedmålgruppe. Språket er moderne, noen av karakterene er hentet fra norrøn mytologi og det er en forestilling med mye dans, kamp og bevegelse, hvor musikken driver historien fremover. En av karakterene snakker åarjelsaemieh/sørsamisk som en naturlig del av forestillingen og for å poengtere sørsamenes tilstedeværelse i vårt langstrakte fylke. Dette for å skape nysgjerrighet hos det unge publikummet om å lære mer om Trøndersk kultur. Forestillingens fremtoning kan karakteriseres som ungdoms popkultur influert av anime, manga og fantasy. Karakterenes bevegelse blir fremhevet i samspill med lys, lyd og musikk.

Idèen til denne forestillingen kom på plass rundt kjøkkenbordet jula 2017 i en diskusjon rundt kjønnsroller i norsk teater, barnebøker, film, eventyr og historiefortellinger. For hva vet vi egentlig om kvinnene i norrøn mytologi? Hvem var de og hvilke egenskaper hadde de? Hvordan hadde de sett ut om vi trodde på de i dag? - Ikke som vikinger i hvert fall!

Videre ble elementer fra norrøn mytologi sammenlignet med kjente trekk fra dagens populære asiatiske manga og animefortellinger. Det neste som dukket opp i tankerekken var at enkelte likhetstrekk fra disse to ble til undren over Stjørdals kommunevåpen med en linnorm, som igjen førte til research rundt sagnet om St. Margaretha og tilknytningen til Stjørdal. Så da ble det befaring i kirka og innhenting av informasjon fra blant annet Stjørdal historielag. Ordfører Ivar Vigdenes viste ivrig frem ordførerkjedet for en nærmere titt og en moderne versjon av historien rundt bildet tok form etter det. Forestillingen er altså en parafrase over skildringen om St. MargARETHA, ved at vår karakter Aretha, dreper linnormen for å beskytte Stjørdalingene, verden og sin mor i barsel mot det onde, gjennom karakterer og fabeldyr som stammer fra norrøn mytologi. Idèen i forestillingen om hvorhvidt helleristninger kan være historiefortellinger av fri fantasi, mer enn en gjenfortelling av en hendelse, er blitt diskutert med arkelog og funnet plausibelt. Forankringen til Stjørdal er også tydeligjort ved flere anledninger i selve forestillingen. Stykket utspilles i sanntid i Storvika, det hovedkarakteren Aretha opplever skjer der og da i Stjørdal. Referanser til Stjørdal er trukket inn i replikkene og en av karakterenes kostyme er inspirert fra Stjørdals kommuneblomst, Broddbergknapp, en gulfarget blomst som vokser på berg. Guden Idunn oppstår ute på odden og skrider frem over berget i sin gylne gule blomsterdrakt med korsstaven som senere blir brukt av Aretha til å drepe linnormen. Idunn redder Aretha fra døden i denne scenen med sine livgivende epler kjent fra norrøn mytologi. Scenen viser også derfor til Broddbergknapp som en som tåler mye og som ikke blir truet av vinteren, men som reiser seg igjen og igjen. Den tåler mye mer enn hva man tenker om en så nydelig blomst. Akkurat slik som Aretha.

Valget på Storvika som spillarena og Litjvika som sceneområde, ble tatt på en familietur dit i høstferien for et par år siden, etter å ha vært rundt omkring på kryss og tvers i hele kommunen i nesten ett år for å finne et egnet spillested. Årsaken til at valget falt på akkurat dette friluftsområdet var beliggenheten. Her befinner vi oss midt mellom uberørt natur og alt hva det innebærer med vann, strand, berg, skog og fjell, og den friserte plenklippede naturen, den hektiske bykjernen, den hypermoderne flyplassen mellom Værnes kirke og industriområdet like ved. I Storvika befinner man seg midt mellom to verdener, akkurat som den historien som blir fortalt.

Vi er utrolig stolte av å ha castet helt fantastiske skuespillere, ungdomsskuespillere og frivillige aktører til forestillingen. Dette er moderne teater for dagens barn og unge presentert av et helprofesjonelt kunstnerisk og teknisk team. Vi gleder oss veldig til å vise denne forestillingen for Stjørdals innbyggere og for et stort tilreisende publikum.

Kjære publikum - Velkommen!

* De lærde strides om statuen i Værnes kirke er av Sancta Margaretha .

Noen av opplysningene rundt Sancta Margaretha, Stjørdals kommunevåpen og segl er hentet fra publiserte artikler av historiefortelleren Hans Olav Løkken fra Stjørdal, samt Store norske leksikon og Stjørdal kommunes nettsider.

Til døtrene mine:

Takk for gode råd og innspill, korrigeringer, egansjement og kreative løsninger!

Kornelia Sofie, Augusta Elise, Leonora Annine

Denne teksten er skrevet av Teatersjef Thorunn Wikdahl som er

idè- og konseptutvikler, produsent og regissør av hennes eget manuskript:

"Yggdrasil - Legenden om Aretha fra Skierde".